Jeg blir ganske oppgitt over folk som helt ukritisk skal ta heis. Uansett om de skal én etasje ned eller to etasjer opp, tar de heis. Selv har jeg en magisk grense på fire. Skal jeg høyere opp enn det, er det greit. Da er det jo faktisk ganske slitsomt å gå. Men når jeg tar heisen på jobb og det kommer inn folk som skal én etasje, skjønner jeg ikke hva de er laget av. Og er det da lov å si ifra?
Jeg har gjort det én gang: En kollega av meg prøvde å komme inn i en heis som var full. Det var tre etasjer å gå derfra og opp dit hun skulle, så da pekte jeg bak henne og sa: ”trappen er der.” Hun ga meg et litt overrasket og snurt blikk, men snudde seg og gikk opp. Det gikk et gisp gjennom de andre jeg sto i heisen med. Hvordan kunne jeg være så uforskammet? Det er tydeligvis ikke helt allment akseptert å fortelle folk at de kan ha godt av å bevege seg litt. Jeg snakker ikke kun om folk som er kvapsete og har cellulitter, men alle som ikke har Kols, har amputert ett eller begge bein, er over 80 år eller sitter i rullestol av ymse grunner. Kom dere ut av heisen og slep bena opp trappene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar