Jeg så deg ikke på dugnaden? Var du redd jeg skulle gjøre alvor av trusselen min?
Etter en del feiing og vasking av størknet tøymykner på vaskerommet (hvem faen er det som ikke har råd til egen vaskemaskin i leiligheten sin!?) fikk jeg ansvar for å tenne opp grillen og fôre sultne arbeiderklassefolk. Og mens jeg sto der og helte tennvæske på den allerede brennende grillen, krøllet hårene på knokene mine seg, og tankene mine gikk til deg og den mannlige samboeren din. Dere skulle ha vært der. Jeg vurderte faktisk å gå opp til deg og spørre om du hadde glemt hvilken dag det var, men slo det fra meg. Vi jobbet beinhardt fra start til slutt og jeg ble til og med litt skitten på buksen.
Det viste seg også at vi har ganske hyggelige naboer. Til og med den gamle, innrøyka damen i etasjen under oss, som får hele oppgangen til å lukte så jævlig at hun burde ha vært steinet, var ålræjt. Så alt i alt var det en ganske grei opplevelse. Ikke misforstå, jeg skulle gjerne ha sett at noen polakker kunne ha gjort dette drittarbeidet, og hadde lett betalt noen lapper for det. Men vi fikk pølser og øl da vi var ferdige, så da var alt det traumatiske glemt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar