Skitne bøker

Nei, jeg snakker ikke om pornografisk skitne bøker, men bakteriebomben biblioteksbøker.

Jeg syns det er kvalmt å tenke på hvor mange som har tatt på bøkene på biblioteket og at folk sannsynligvis ikke vasker hendene etter en tissepause i den spennende diktsamlingen eller etter en kjapp runk til Knausgårds hårete ytre. Og det kjennes på lukten. Det lukter stramt, surt og gammelt. Litt som en kortstokk vi har hatt på hytta siden 1972. Full av bakterier vi ikke kan se, men som er der.

Hvorfor utsetter folk seg frivillig for dette? Jeg blir skremt. Skremt av bibliotekssliterne, bøkene og bibliotekarene med rare hodeplagg og klær fra Design Forum. Nei, takke seg til nye bøker som knirker når du åpner dem og som er frie for spytt og sperm.

Urytmiske mennesker i trikot

Nå har jeg endelig klart å komme meg på Elixia igjen. Etter en kraftig ryggkollaps for noen uker siden måtte jeg bite i det råtne eplet og innse at jeg rett og slett har blitt gammel (!!), og må trene for at kroppen ikke skal brytes ned og brekke på midten.

Men mer irriterende enn både ryggkollaps og overentusiastiske Elixia-ambassadører, er de urytmiske menneskene som går på gruppetimer. Hvor vanskelig kan det være å følge takten på listepop’en og gjøre det samme som instruktøren? Hvis hun hopper til høyre, hopper du til høyre. IKKE TIL VENSTRE!! Jeg er ingen jævel på koordinasjon altså, men jeg kan da i hvert fall forskjell på høyre og venstre.

Så til deg som sto foran meg på Power-timen i går:
Fuck you! Jeg ble så forvirret av det du drev på med at jeg nesten ble en av dere urytmiske klovner selv. Still deg bakerst og bli der til du har lært deg å telle og bevege deg i takt!

Irritasjon i hverdagen

Hvorfor er snekkeren så feit? Jeg skjønner ikke hvorfor alle snekkere har ølmage og trippelthake. De har jo en fysisk jobb og burde i teorien være tynnere og bedre trent enn oss kontorslitere. Skjerpings!

Hvorfor går vinduet på soverommet mitt innover? Jeg kan jo ikke både lufte og ha rullgardinen nede samtidig. Hvem bygger sånt skit? Den feite snekkeren kanskje. Jeg må altså enten ligge å myse hele natten eller våkne med lakenet klistret til meg som et vått dusjforheng.

Hvorfor er gæmliser så sykt sure? Hvis du er så bitter på at du ikke har fått deg noe i en alder av 80 år, så er det vel på tide å gi opp?

Har folk lov til å klage over at de har mye å gjøre på jobb når de sitter på Facebook hele tiden? Svaret er NEI, for ”#¤%&@! Slappe arbeiderklasserask!!

Hvorfor er positive mennesker så mye bedre likt enn negative mennesker? Er det bare jeg som ikke jobber ræva av meg for å bli en naiv, glad-kristen jævel?

Freakshow på Gardermoen

På fredag var jeg innom Gardermoen på vei til Bergen. Ved siden av meg ved gaten til flyet satt det en klovn! ”Eier du ingen skam i livet? Du kan da ikke sitte her med klovnekostyme!” ropte jeg ut. Nei, jeg gjorde jo ikke det, men jeg hadde så lyst at det verket i gikten. Det verste av alt var egentlig at det ikke virket som at hun visste at hun så ut som en klovn. Folk stirret og tok bilder og hun bare satt der og smilte naivt til verden.

Sånne folk burde ha blitt nektet ombordstigning, spør du meg. De kan jo ikke være helt mentalt stabile. Med sløyfen full av sprengstoff kunne hun ha laget ballongdyr og spydd opp både egg og duer mens hun sprengte seg selv og alle oss andre i luften. Skummelt.

Og se så stygge sko. Hvor er vennene til denne stakkars damen? Hun trenger dere nå. Mer enn noen sinne.

Å trene eller ikke trene

Jeg blir utrolig demotivert av å trene for tiden. Eller det vil si, jeg har ikke trent på tre måneder, så jeg blir utrolig demotivert av å tenke på å trene for tiden.

Jeg føler at det ikke er noe vits i å trene så lenge jeg ikke er sykt feit og full av væskende liggesår. Før ble jeg veldig fornøyd med meg selv hvis jeg klarte å få til to treningsøkter i uken. Men så slo det meg: er det sånn det skal være for resten av livet? Må jeg trene to ganger i uken RESTEN AV LIVET for at det skal være noe poeng? Hvis jeg er super fit frem til jeg er 26 og så slutter å trene, så er jo alle timene i den underjordiske og klaustrofobiske salen på Elixia Colosseum a total waste! Nei, gi meg heller en Troika og en elektrisk rullestol. De ser sykt digge ut.

Trege folk burde henrettes!

Trege folk irriterer meg! Er sikker på at mange drap kunne ha vært avverget om folk bare hadde brydd seg litt mer om å være effektive og å ta hensyn til de rundt seg. Ta f.eks:

Folk som bruker lang tid på å gå av bussen. Jeg tar stort sett den samme bussen til jobb hver dag og da er det en fyr som alltid venter litt ekstra med å gå av. Så når jeg tror at alle de fattige kollektivtrafikkreisende har kommet seg ut i friluft, tar jeg feil. I dét jeg er på vei inn, kommer han slentrende etter med skinnsekken sin, og presser meg ut igjen av døråpningen og ned på fortauet. Er det nødvendig liksom? Kan han ikke bare reise seg ti sekunder før og bli med alle de andre ut?

Folk som går sakte på fortauet og sperrer for alle bak. Særlig barnevognsmafiaen er ille her. De går gjerne tre i bredden og skravler om hvem sin brystmelk som smaker best og hva faen vet nå jeg, mens de fullstendig ignorerer omverdenen. Er det det som kalles ammetåke? Kan de ikke hvertfall prøve å tenke litt og skjønne at det smale fortauet i Bogstadveien ikke tåler deres egoisme og brede, utvidede bekken?

Folk som bruker lang tid i prøverommet på Zara. Enten passer buksen, eller så passer den ikke. Du blir ikke tynnere av å stå der inne i åtteogtredve minutter! Og dessuten er jo klærne der så billige at de omtrent kaster dem etter deg. Så hvis du ikke har råd til å ta noen sjanser her i livet og droppe å prøve noen av de plaggene du tar med deg fra hyllene, så har du ingenting der å gjøre.

Hvorfor tar alle heisen?

Jeg blir ganske oppgitt over folk som helt ukritisk skal ta heis. Uansett om de skal én etasje ned eller to etasjer opp, tar de heis. Selv har jeg en magisk grense på fire. Skal jeg høyere opp enn det, er det greit. Da er det jo faktisk ganske slitsomt å gå. Men når jeg tar heisen på jobb og det kommer inn folk som skal én etasje, skjønner jeg ikke hva de er laget av. Og er det da lov å si ifra?

Jeg har gjort det én gang: En kollega av meg prøvde å komme inn i en heis som var full. Det var tre etasjer å gå derfra og opp dit hun skulle, så da pekte jeg bak henne og sa: ”trappen er der.” Hun ga meg et litt overrasket og snurt blikk, men snudde seg og gikk opp. Det gikk et gisp gjennom de andre jeg sto i heisen med. Hvordan kunne jeg være så uforskammet? Det er tydeligvis ikke helt allment akseptert å fortelle folk at de kan ha godt av å bevege seg litt. Jeg snakker ikke kun om folk som er kvapsete og har cellulitter, men alle som ikke har Kols, har amputert ett eller begge bein, er over 80 år eller sitter i rullestol av ymse grunner. Kom dere ut av heisen og slep bena opp trappene!

Striptease bak buskene – HOT or NOT?

I helgen var jeg i utdrikningslag til en god venninne. Forloverne hadde for anledningen leid inn en lege som quizmaster til ære for brudens fullførte medisinstudier. Han begynte rolig med noen ”lette” spørsmål om kropp og topp som jeg selvfølgelig ikke skjønte en dritt av. Hvorfor må leger alltid snakke latin? *briefe briefe*

Legen syns tydeligvis ikke at dette var noe å hoppe i taket over på et utdrikningslag, og spurte på gebrokkent norsk: ”Er det sånn det skal være hele kvelden? Er ikke dette litt kjedelig?” Og da pumpet det ut på et skurrete anlegg: ”Looking for some hot stuff baby, this evening. Hot stuff, baby tonight.” Legen rev av seg legefrakken og avslørte en t-skjorte med påskriften: I’m HOT. You’re NOT. Og plutselig var han i full gang med å strippe.

Den lille uskyldige legen viste seg å være en polsk jævel på 1.60 med hårete bollemage og brune tenner. Han slang rundt på snoppen som en rockestjerne slenger på det fete håret sitt, og danset rundt 15, litt stive, men latterfulle jenter. Og etterpå stilte han like greit opp som aktmodell, både til tegning og fotografering.

Alt dette for bare 1100 kr – et KUPP spør du meg! Man trenger ikke å være HOT for å tjene penger på kroppen sin. Det er helt sikkert.

Røykeslutt i Holmenkollen

Jeg har én venninne som røyker. Én eneste én jeg alltid har kunnet støtte meg på når kroppen skriker etter nikotinens tilfredsstillelse når jeg en sjelden gang tar meg en fest eller bare får lyst på en blås en helt vanlig tirsdag. Jeg er absolutt ikke avhengig, jeg liker bare å kunne ta meg en røyk når jeg får lyst på det. Men nå frykter jeg at denne perioden av mitt liv er over.

Min røykende venninne, la oss kalle henne Kristin for å ikke henge henne ut offentlig, har nemlig bestemt seg for å slutte med denne sykdomsfremkallende vanen. WHY GOD, WHY? Har du først røyket i ti år, hvorfor ikke bare fortsette? Det er jo som å plutselig skulle slutte å nyte alkohol etter alle disse minnerike årene med grøftefyll, spying og det vi dagen derpå kalte ufrivillige samleier. Eller å slutte barbere musen fordi det uansett vokser ut igjen. Jeg mistenker henne for å tenke taktisk med denne plutselige røyeslutten. Hun har alltid sagt at det kom til å bli veldig vanskelig for henne å skjule for omverdenen om hun skulle bli gravid. Hun er jo gift og greier og har vært det i en del år nå, så barn er vel neste naturlige punkt på listen til suksess og status i Holmekollens skyggeside.

Men uansett, denne røykeslutten har, ved siden av noen heftige humørsvigninger, fått henne til å synke dypere enn jeg trodde var mulig. Vi hadde jentemiddag i forrige uke, og helt uten forvarsel drar Kristin opp det ene remediet etter det andre. Først kom nikotintyggis – greit nok. Men så kom noe som hun kalte for en nikotin-inhalator. Det var en liten hvit pinne som så ut som et kort, amputert Audrey Hepburn-sigarettmunnstykke. Hun skrudde det fra hverandre og plasserte en liten ampull inni, før hun skrudde igjen, tok et skikkelig magadrag og blåste ut usynlig røyk (!) med et tilfreds glis. Det var det latterligste jeg hadde sett på lenge og jeg brøt selvfølgelig ut i krampelatter, mens Kristin satt der og pattet dumt på stumpen sin.

Men all ære til deg, Kristin, som ser ut til å klare å slutte å røyke. Dog ikke helt uten å miste ansikt.

*Heftig shit du ikke kan forstå, Kristin har begynt å røyke inhalator nå.*

Drap gjennom øyet

Har du noen gang tenkt over hvor utsatt og sårbart øyet egentlig er? Jeg satt på jobb i dag og gjorde litt øyegymnastikk (ja, jeg liker å kjenne at det tøyer litt i den stramme øyemuskelen) da jeg plutselig ble obs på at det finnes nettopp en øyemuskel. Æsj, så ekkelt. Synet er, etter min mening, en av de viktigste sansene våre. Om jeg ikke kunne ha sett, hadde da livet vært verdt å leve? Tenk om jeg ikke visste hvordan jeg selv så ut, eller enda verre; hvordan kjæresten min så ut. Jeg var råheit (uten å vite om det, selvfølgelig) og kjæresten min så ut som en sliten hore med aknearr og klær fra Fretex! Det ville ha drept meg. Men igjen, jeg ville jo ikke ha visst om det. Forhåpentligvis hadde jeg hatt noen venner, selv om jeg var handikappet, som kunne ha fortalt meg at jeg måtte forlate skipsvraket umiddelbart. Men hvem vet. Skummelt å tenke på.

Men uansett, det jeg egentlig snakket om var jo hvor sårbart øyet er. Tenk om noen bare kom bort til deg en dag og stakk en penn/saks/strikkepinne inn i det hullet i hodet ditt der øyeeplet sitter. Da hadde du blitt blind på flekken. Om noen stikker en penn/saks/strikkepinne inn i for eksempel munnen eller nesen din, ville det selvfølgelig vært et smertehælvete som antageligvis ville ha ført til at jeg hadde benyttet anledningen til å ta en tre-dagers. Men jeg ville jo hverftall ikke ha mistet smaks- eller luktesansen av det.

Og hvorfor skjer det ikke flere drap gjennom øyet? Det må da være minst like interessant å la kulen bore seg gjennom litt øyeeplegele som å skyte av drøvelen før den når hjernen.

Spennende og pirrende tanker som jeg sikkert aldri vil få svaret på.

Anyways, øye er ekkelt.