Urytmiske mennesker i trikot

Nå har jeg endelig klart å komme meg på Elixia igjen. Etter en kraftig ryggkollaps for noen uker siden måtte jeg bite i det råtne eplet og innse at jeg rett og slett har blitt gammel (!!), og må trene for at kroppen ikke skal brytes ned og brekke på midten.

Men mer irriterende enn både ryggkollaps og overentusiastiske Elixia-ambassadører, er de urytmiske menneskene som går på gruppetimer. Hvor vanskelig kan det være å følge takten på listepop’en og gjøre det samme som instruktøren? Hvis hun hopper til høyre, hopper du til høyre. IKKE TIL VENSTRE!! Jeg er ingen jævel på koordinasjon altså, men jeg kan da i hvert fall forskjell på høyre og venstre.

Så til deg som sto foran meg på Power-timen i går:
Fuck you! Jeg ble så forvirret av det du drev på med at jeg nesten ble en av dere urytmiske klovner selv. Still deg bakerst og bli der til du har lært deg å telle og bevege deg i takt!

Irritasjon i hverdagen

Hvorfor er snekkeren så feit? Jeg skjønner ikke hvorfor alle snekkere har ølmage og trippelthake. De har jo en fysisk jobb og burde i teorien være tynnere og bedre trent enn oss kontorslitere. Skjerpings!

Hvorfor går vinduet på soverommet mitt innover? Jeg kan jo ikke både lufte og ha rullgardinen nede samtidig. Hvem bygger sånt skit? Den feite snekkeren kanskje. Jeg må altså enten ligge å myse hele natten eller våkne med lakenet klistret til meg som et vått dusjforheng.

Hvorfor er gæmliser så sykt sure? Hvis du er så bitter på at du ikke har fått deg noe i en alder av 80 år, så er det vel på tide å gi opp?

Har folk lov til å klage over at de har mye å gjøre på jobb når de sitter på Facebook hele tiden? Svaret er NEI, for ”#¤%&@! Slappe arbeiderklasserask!!

Hvorfor er positive mennesker så mye bedre likt enn negative mennesker? Er det bare jeg som ikke jobber ræva av meg for å bli en naiv, glad-kristen jævel?

Freakshow på Gardermoen

På fredag var jeg innom Gardermoen på vei til Bergen. Ved siden av meg ved gaten til flyet satt det en klovn! ”Eier du ingen skam i livet? Du kan da ikke sitte her med klovnekostyme!” ropte jeg ut. Nei, jeg gjorde jo ikke det, men jeg hadde så lyst at det verket i gikten. Det verste av alt var egentlig at det ikke virket som at hun visste at hun så ut som en klovn. Folk stirret og tok bilder og hun bare satt der og smilte naivt til verden.

Sånne folk burde ha blitt nektet ombordstigning, spør du meg. De kan jo ikke være helt mentalt stabile. Med sløyfen full av sprengstoff kunne hun ha laget ballongdyr og spydd opp både egg og duer mens hun sprengte seg selv og alle oss andre i luften. Skummelt.

Og se så stygge sko. Hvor er vennene til denne stakkars damen? Hun trenger dere nå. Mer enn noen sinne.

Å trene eller ikke trene

Jeg blir utrolig demotivert av å trene for tiden. Eller det vil si, jeg har ikke trent på tre måneder, så jeg blir utrolig demotivert av å tenke på å trene for tiden.

Jeg føler at det ikke er noe vits i å trene så lenge jeg ikke er sykt feit og full av væskende liggesår. Før ble jeg veldig fornøyd med meg selv hvis jeg klarte å få til to treningsøkter i uken. Men så slo det meg: er det sånn det skal være for resten av livet? Må jeg trene to ganger i uken RESTEN AV LIVET for at det skal være noe poeng? Hvis jeg er super fit frem til jeg er 26 og så slutter å trene, så er jo alle timene i den underjordiske og klaustrofobiske salen på Elixia Colosseum a total waste! Nei, gi meg heller en Troika og en elektrisk rullestol. De ser sykt digge ut.